Krigsforbryter- tiltalt sier han ble sjokkert over voldsbruken under pågripelsene.
OSLO TINGRETT (Dagbladet.no): Den krigsforbryter-tiltalte har erkjent ni av de faktiske pågripelsene i tiltalen, men han erkjenner ikke bruk av vold eller tortur. Han er også tiltalt for ett tilfelle av voldtekt, men dette benekter han. I retten i dag fortalte han at denne kvinnen var helt ukjent for ham.
• Les mer om krigsforbrytersaken her.
I retten i dag begynte han å fortelle om hva som skjedde i løpet av de månedene han var soldat og livvakt i den kroatiske paramilitære styrken HOS.
Han fortalte at han var sammen med en høyere offiser da han skulle være med på en pågripelse for første gang.
- Da mannen åpnet døra begynte den høyere offiseren å slå og sparke ham. Jeg ble helt sjokkert. Jeg sto i døråpningen, så mannen så meg ikke da. Offiseren begynte å sparke ham i hodet, og dette var ikke lett å se på. Jeg følt meg uvel, og var sjokkert over hvordan den høyere offiseren var, forklarte 42-åringen.
Fortalte sjefen om mishandling
Den pågrepne mannen ble ført til fangeleiren Dretelj, dit de fleste ofrene i tiltalen ble ført. Her gjennomførte tiltalte en samtale med ham.
Den tiltalte fortalte i dag at han var så sjokkert over denne pågripelsen at han fortalte det til sin overordnede, hærføreren Blaz Kraljovic. Tiltalte har tidligere forklart at han så på Kraljovic som sin far, og har beskrevet han som en snill og forståelsesfull mann.
Da Kraljovic ble drept 9. august 1992, sammen med sine livvakter, skulle egentlig tiltalte ha vært med. I stedet var en 18 år gammel livvakt med. Alle ble drept. Etter likvideringen måtte han identifisere sine døde kamerater.
Da han ble bedt om å fortelle om dette i retten forrige uke brøt han sammen, og greide ikke snakke mer. Hele saken og alle minnene fra krigen er en voldsom påkjenning for tiltalte, som går på tunge medisiner for å klare å gjennomføre rettssaken.
Uenige om dato
Han forklarte selv at han ble hentet hjemme og vervet inn i den kroatiske hæren, som han senere forlot. Han var da uten identifikasjon, og var livredd for at kroater eller bosniere skulle tro han var serber. Da han møtte igjen to gode venner som var med i HOS, valgte han å følge dem.
Selv sier han at dette var 13. juni - mer enn én måned etter at påtalemyndigheten mener han første gang pågrep og mishandlet serbiske fanger som HOS-soldat.
Ifølge den svært alvorlige siktelsen ble alle disse pågripelsene gjennomført ulovlig og under tvang. Selv forklarer tiltalte at det forelå rettsdokumenter som tilsa at de serbiske fangene skulle pågripes. Han mener derfor at han kun utførte ordre, og ikke kan straffes.
- Da jeg ble pågrepet måtte jeg spole hele denne filmen tilbake. Derfor husker jeg mye bedre nå enn da jeg ble pågrepet, forklarte tiltalte i retten i dag.
Flere av pågripelsene i tiltalen husker han godt, mens andre hevder han at han aldri har vært med på. Han husker også flere av ofrene godt, og forklarte at flere av dem var medlemmer av det serbiske sosialdemokratiske partiet.
Andre sier han var helt vanlige, sivile serbere.
Tungt bevæpnet
Tiltalte forklarte også at det ble funnet store mengder skjulte våpen som enkelte av de serbiske fangene skal ha skjult. Selv bar tiltalte kalasjnikov og pistol under pågripelsene.
Han fortalte at en av serberne som ble pågrepet, som nå er død, var en lederskikkelse i den serbiske militære armé. Tiltalte fortalte også at flere av ofrene fra tiltalen ble pågrepet og satt i fangeleir for sin egen sikkerhet. I tiltalen er 18 ofre nevnt - elleve menn og sju kvinner. Flere av dem er i slekt med hverandre.
- Nummer tre og fire i tiltalen er helt ukjent for meg. Jeg har ikke vært med på pågripelsen av disse, sa tiltalte.
Han forklarte at flere av navnene i tiltalen er helt ukjent for ham. Andre navn kan han huske fra fangeleiren, men mener han ikke selv har hatt noe med dem å gjøre.
Likevel forklarte han at flere av de pågrepne serberne ble utsatt for vold. Ett av ofrene i tiltalen skal ha vært sjef for et fengsel i Mostar i Bosnia, der flere av HOS-soldatene hadde sittet, derfor var det snakk om at han skulle drepes.
- Noen av de som hadde sluppet ut av fengsel var med i HOS, og de gikk på narkotika, de ruset seg og de gjorde alt mulig, forteller tiltalte.
Hjalp en av kvinnene
Han har forklart at han kjente flere av serberne som ble pågrepet og satt i fangeleir av HOS, og at han også forsøkte å hjelpe flere av dem. Noen av disse var fra hjembyen hans.
- En av dem som skulle pågripes fant vi et skjulested til. Han ville ha blitt drept av kroatiske ekstremister dersom vi ikke skjulte ham, forklarte tiltalte.
Videre fortalte han at han forsøkte å hjelpe en av kvinnene i tiltalen, og ga henne medisiner og tannbørste og tannkrem.
- Dette kunne ha kostet meg livet. Jeg hadde blitt drept dersom rette vedkommende hadde oppdaget dette. Han hatet serbere.
På denne kvinnen oppdaget han skader som tydelig stammet fra mishandling, og meldte dette videre til hærføreren.
- Hvilke skader så du, ville dommeren vite?
- Det var brennmerker. Brennmerker av sigaretter. Jeg kan ikke huske hvor på kroppen det var, svarte tiltalte.
Ifølge tiltalen ble flere av ofrene brent med sigaretter på kroppen. De ble også stukket med nåler under neglene. Flere fanger ble også utsatt for fiktive henrettelser.
Flere ofre i slekt
To av ofrene i tiltalen er far og datter. Begge skal ha blitt pågrepet og ført til en nedlagt tobakksfabrikk. Ifølge tiltalen ble kvinnen voldtatt gjentatte ganger av flere HOS-soldater. Tiltalte forklarte at han husket begge disse godt.
- Jeg kjente dem hjemme fra Stolac. Jeg husker å ha sett henne i tobakksfabrikken, sa han.
Han nekter for å ha deltatt i avhør med noen av disse, men erkjenner å ha pågrepet faren hjemme hos seg selv i juli 1992. Han er i dag død, men datteren kommer til Oslo tingrett for å vitne i saken. Hun er i dag 53 år.
• Les mer om krigsforbrytersaken her.
I retten i dag begynte han å fortelle om hva som skjedde i løpet av de månedene han var soldat og livvakt i den kroatiske paramilitære styrken HOS.
Han fortalte at han var sammen med en høyere offiser da han skulle være med på en pågripelse for første gang.
FANGELEIREN: Flere av fangene ble sendt til den beryktede fangeleiren Dretelj i Bosnia-Herzegovina.
Foto: KRIPOS
Krigen i Bosnia:
• Bosnia-Hercegovina erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia 1. mars 1992. Bakgrunnen var at bosnjakene - de bosniske muslimene - og kroatene ikke kunne akseptere at føderasjonen nå var fullstendige dominert av et nasjonalistisk Serbia etter at Slovenia og Kroatia brøt ut året før.
• Store serbiske styrker - inkludert gjenværende føderale styrker, som ble «fristilt» av myndighetene i Beograd - svarte på uavhengighetserklæringen med et omfattende militært angrep og en kampanje for «etnisk rensing.» Målet var å løserive en stor del av Bosnia-Hercegovina og integrere området i Serbia.
• Beleiringen av Sarajevo begynte 1. april 1992 og varte til 30. november 1995. Hovedstaden ble bombardert og beskutt, vel 10.000 mennesker ble drept.
• Rundt 100.000 mennesker ble drept i krigshandlinger i løpet av krigen i Bosnia-Hercegovina.
• Over 2 millioner mennesker ble ofre for etnisk rensing og drevet på flukt fra sine hjem.
• 11.-18. juli 1995 massakrerer bosnisk-serbiske styrker nær 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn etter å ha inntatt Srebrenica. Massakren er den verste i Europa siden andre verdenskrig.
• 24. juli 1995 og 16. november 1995 ble de første tiltalene tatt ut mot Karadzic og de bosniske serbernes militære kommandant, general Ratko Mladic.
• I november 1995 inngikk partene i krigen en fredsavtale etter forhandlinger i Dayton, Ohio i USA. Serbias president Slobodan Milosevic forhandlet på vegne av alle serbere.
• I 1996 gikk Karadzic i dekning etter å ha blitt tvunget til å gå av som president i den serbiske delstaten Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. 21. juli i år ble han arrestert i Beograd.
Kilde: NTB
• Store serbiske styrker - inkludert gjenværende føderale styrker, som ble «fristilt» av myndighetene i Beograd - svarte på uavhengighetserklæringen med et omfattende militært angrep og en kampanje for «etnisk rensing.» Målet var å løserive en stor del av Bosnia-Hercegovina og integrere området i Serbia.
• Beleiringen av Sarajevo begynte 1. april 1992 og varte til 30. november 1995. Hovedstaden ble bombardert og beskutt, vel 10.000 mennesker ble drept.
• Rundt 100.000 mennesker ble drept i krigshandlinger i løpet av krigen i Bosnia-Hercegovina.
• Over 2 millioner mennesker ble ofre for etnisk rensing og drevet på flukt fra sine hjem.
• 11.-18. juli 1995 massakrerer bosnisk-serbiske styrker nær 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn etter å ha inntatt Srebrenica. Massakren er den verste i Europa siden andre verdenskrig.
• 24. juli 1995 og 16. november 1995 ble de første tiltalene tatt ut mot Karadzic og de bosniske serbernes militære kommandant, general Ratko Mladic.
• I november 1995 inngikk partene i krigen en fredsavtale etter forhandlinger i Dayton, Ohio i USA. Serbias president Slobodan Milosevic forhandlet på vegne av alle serbere.
• I 1996 gikk Karadzic i dekning etter å ha blitt tvunget til å gå av som president i den serbiske delstaten Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. 21. juli i år ble han arrestert i Beograd.
Kilde: NTB
- Da mannen åpnet døra begynte den høyere offiseren å slå og sparke ham. Jeg ble helt sjokkert. Jeg sto i døråpningen, så mannen så meg ikke da. Offiseren begynte å sparke ham i hodet, og dette var ikke lett å se på. Jeg følt meg uvel, og var sjokkert over hvordan den høyere offiseren var, forklarte 42-åringen.
Fortalte sjefen om mishandling
Den pågrepne mannen ble ført til fangeleiren Dretelj, dit de fleste ofrene i tiltalen ble ført. Her gjennomførte tiltalte en samtale med ham.
Den tiltalte fortalte i dag at han var så sjokkert over denne pågripelsen at han fortalte det til sin overordnede, hærføreren Blaz Kraljovic. Tiltalte har tidligere forklart at han så på Kraljovic som sin far, og har beskrevet han som en snill og forståelsesfull mann.
Da Kraljovic ble drept 9. august 1992, sammen med sine livvakter, skulle egentlig tiltalte ha vært med. I stedet var en 18 år gammel livvakt med. Alle ble drept. Etter likvideringen måtte han identifisere sine døde kamerater.
Da han ble bedt om å fortelle om dette i retten forrige uke brøt han sammen, og greide ikke snakke mer. Hele saken og alle minnene fra krigen er en voldsom påkjenning for tiltalte, som går på tunge medisiner for å klare å gjennomføre rettssaken.
Uenige om dato
Han forklarte selv at han ble hentet hjemme og vervet inn i den kroatiske hæren, som han senere forlot. Han var da uten identifikasjon, og var livredd for at kroater eller bosniere skulle tro han var serber. Da han møtte igjen to gode venner som var med i HOS, valgte han å følge dem.
Selv sier han at dette var 13. juni - mer enn én måned etter at påtalemyndigheten mener han første gang pågrep og mishandlet serbiske fanger som HOS-soldat.
Ifølge den svært alvorlige siktelsen ble alle disse pågripelsene gjennomført ulovlig og under tvang. Selv forklarer tiltalte at det forelå rettsdokumenter som tilsa at de serbiske fangene skulle pågripes. Han mener derfor at han kun utførte ordre, og ikke kan straffes.
- Da jeg ble pågrepet måtte jeg spole hele denne filmen tilbake. Derfor husker jeg mye bedre nå enn da jeg ble pågrepet, forklarte tiltalte i retten i dag.
Flere av pågripelsene i tiltalen husker han godt, mens andre hevder han at han aldri har vært med på. Han husker også flere av ofrene godt, og forklarte at flere av dem var medlemmer av det serbiske sosialdemokratiske partiet.
Andre sier han var helt vanlige, sivile serbere.
Tungt bevæpnet
Tiltalte forklarte også at det ble funnet store mengder skjulte våpen som enkelte av de serbiske fangene skal ha skjult. Selv bar tiltalte kalasjnikov og pistol under pågripelsene.
Han fortalte at en av serberne som ble pågrepet, som nå er død, var en lederskikkelse i den serbiske militære armé. Tiltalte fortalte også at flere av ofrene fra tiltalen ble pågrepet og satt i fangeleir for sin egen sikkerhet. I tiltalen er 18 ofre nevnt - elleve menn og sju kvinner. Flere av dem er i slekt med hverandre.
- Nummer tre og fire i tiltalen er helt ukjent for meg. Jeg har ikke vært med på pågripelsen av disse, sa tiltalte.
Han forklarte at flere av navnene i tiltalen er helt ukjent for ham. Andre navn kan han huske fra fangeleiren, men mener han ikke selv har hatt noe med dem å gjøre.
Likevel forklarte han at flere av de pågrepne serberne ble utsatt for vold. Ett av ofrene i tiltalen skal ha vært sjef for et fengsel i Mostar i Bosnia, der flere av HOS-soldatene hadde sittet, derfor var det snakk om at han skulle drepes.
- Noen av de som hadde sluppet ut av fengsel var med i HOS, og de gikk på narkotika, de ruset seg og de gjorde alt mulig, forteller tiltalte.
Hjalp en av kvinnene
Han har forklart at han kjente flere av serberne som ble pågrepet og satt i fangeleir av HOS, og at han også forsøkte å hjelpe flere av dem. Noen av disse var fra hjembyen hans.
- En av dem som skulle pågripes fant vi et skjulested til. Han ville ha blitt drept av kroatiske ekstremister dersom vi ikke skjulte ham, forklarte tiltalte.
Videre fortalte han at han forsøkte å hjelpe en av kvinnene i tiltalen, og ga henne medisiner og tannbørste og tannkrem.
- Dette kunne ha kostet meg livet. Jeg hadde blitt drept dersom rette vedkommende hadde oppdaget dette. Han hatet serbere.
På denne kvinnen oppdaget han skader som tydelig stammet fra mishandling, og meldte dette videre til hærføreren.
- Hvilke skader så du, ville dommeren vite?
- Det var brennmerker. Brennmerker av sigaretter. Jeg kan ikke huske hvor på kroppen det var, svarte tiltalte.
Ifølge tiltalen ble flere av ofrene brent med sigaretter på kroppen. De ble også stukket med nåler under neglene. Flere fanger ble også utsatt for fiktive henrettelser.
Flere ofre i slekt
To av ofrene i tiltalen er far og datter. Begge skal ha blitt pågrepet og ført til en nedlagt tobakksfabrikk. Ifølge tiltalen ble kvinnen voldtatt gjentatte ganger av flere HOS-soldater. Tiltalte forklarte at han husket begge disse godt.
- Jeg kjente dem hjemme fra Stolac. Jeg husker å ha sett henne i tobakksfabrikken, sa han.
Han nekter for å ha deltatt i avhør med noen av disse, men erkjenner å ha pågrepet faren hjemme hos seg selv i juli 1992. Han er i dag død, men datteren kommer til Oslo tingrett for å vitne i saken. Hun er i dag 53 år.

GRO ROGNMO



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen